Felles aksjonsstøtteverktøy

Samling av logoer til de deltakende organisasjonene

Status i arbeidet

Mars ’24: En ny milepæl ble nådd da opplæringsansvarlige i pilotdistriktet (Sør-Vest PD), møttes på Sola og fikk en grundig gjennomgang av verktøyet i uke 11. Over to kvelder fikk utvalgte frivillige og politi opplæring i felles aksjonsstøtte. Tanken er at de nå skal gå tilbake til sine respektive organisasjoner og gjennomføre opplæring av sine mannskaper der. Senere i vår tas felles aksjonsstøtte i bruk, men først etter en god periode med opplæring og øving. Les mer om blant annet de opplæringsansvarliges rolle, og mål og forventninger til piloten i denne nyhetssaken.

Mars ’24:
Det blir opplæring 11. og 12. mars for de opplæringsansvarlige i forbindelse med vårens pilot i Sør-Vest politidistrikt. Dette vil skje i Hovedredningssentralens lokaler på Sola.

Februar ’24:
Den tredje og siste store testen av verktøyet skjedde på Sørmarka 12. februar. Se bilder på Facebook og les mer på LinkedIn

Januar ’24:
Prosjektet for utvikling av nytt felles aksjonsstøtteverktøy holdt i forrige uke to informasjonsmøter om piloten som skal gå i Sør-vest politidistrikt denne våren. Oppmøtet var bra når prosjektet inviterte til flere Teamsmøter om piloten i forrige uke. Formålet med møtet var å sørge for at brukere i Sør-vest er informert om hva som skjer framover. Når skjer opplæring, når starter operativ bruk og hva betyr det for de i distriktet som skal bruke verktøyet. Møtet var delt i en informasjonsbolk, og etterfulgt av spørsmål som deltakerne skrev inn i chat’en.

November ’23:
Prosjektmøte og den andre store øvelse gikk av stabelen i Stavern. Målet med akkurat denne øvelsen var å teste KO-funksjonaliteten i det nye aksjonsstøtteverktøyet. Det var i overkant av 70 frivillige som stilte opp, sammen med en rekke deltakere fra politiet. Du kan lese mer om øvelsen her og bla gjennom en oppsummering på LinkedIn her. En liten videosnutt fra øvelsen finner du her.

Oktober ’23:
Det er dannet en egen gruppe for utrulling og opplæring. Denne gruppen har startet utvikling av opplæringsmaterialet som er nødvendig. Til dette arbeidet får vi bistand fra Politihøgskolen.
Neste øvelse er planlagt lagt til Sør-Øst-politidistrikt, nærmere bestemt Stavern, den. 23. november. Da vil fokus være på behovene til IL-KO, herunder logg og etterretning. Mange lurer på når systemet er ferdig: vi har ikke et klart svar på det ennå. Tidslinja framover er basert på innspill fra blant annet utviklerne, som trenger tid mellom øvelsene til å jobbe videre med de tingene som blir avdekket under øvelsene, før det kan testes på nytt. Viktige elementer langs hele linja her er kontinuerlig kommunikasjon, brukerinvolvering, design, utvikling, testing, evaluering og forbedring. Vi har også laget en mer fyldig oppsummering av status

Tirsdag 19. september ble det avholdt en stor øvelse i Innlandet politidistrikt. 54 frivillige og fem fra politiet deltok i et scenario hvor det ble søkt etter savnede på Hamar. Systemet for felles aksjonsstøtte ble for første gang brukt som eneste verktøy for å administrere aksjonen. Fokus på denne øvelsen var lagt på mannskapenes opplevelse og behov.

Det er dannet en egen gruppe for utrulling og opplæring. Denne gruppen har startet utvikling av opplæringsmaterialet som er nødvendig. Til dette arbeidet får vi bistand fra Politihøgskolen.

Det kan være verdt å notere seg at utrulling vil skje per politidistrikt, og altså ikke per organisasjon.

Neste øvelse er planlagt lagt til Sør-Øst-politidistrikt, nærmere bestemt Stavern, den. 23. november. Da vil fokus være på behovene til IL-KO, herunder logg og etterretning.

I første kvartal 2024 kommer den tredje store testøvelsen, det er pt. ikke avklart nøyaktig når og hvor denne finner sted, men det blir sannsynligvis i det politidistriktet som skal være pilotdistrikt. Da skal all funksjonalitet være ferdig utvikla, og det blir stresstesting av systemene. 5-6 uker etter denne øvelsen tas verktøyet i skarp bruk, ved at vi kjører en felles pilot for politi og frivillige videre utover i 2024, med det som blir versjon 1.0 av verktøyet.

Vi er veldig glade for at Sør-Vest politidistrikt har takket ja til å være pilotdistrikt for at frivillige og politi i fellesskap skal kunne teste verktøyet i versjon 1.0. Vi planlegger for at dette skal starte på senvinteren.

Juni ’23:

Utvikling av verktøyet pågår for fullt. Mye innsats er lagt ned allerede, men det gjenstår fortsatt en del før det kan tas i operativ bruk. Vi styrer mot en pilotbruk (beta-testing) i ett politidistrikt. Før det, er det fortsatt mye utvikling og stabilisering som må på plass.

Det er nå gjennomført brukertester hos et begrenset antall personer utenfor den operative ekspertgruppen. Dette gjør vi for å få konkrete tilbakemeldinger på funksjonalitet og design.

Arbeidet er nå kommet så langt i utviklingen at det kan testes i større skala under øvelser. Det planlegges å gjennomføres øvelser høsten 2023.

Det foregår mye arbeid bak kulissene, slik som arbeid med utrulling, terminologi, infrastruktur og teknologi og planlegging av integrasjon med andre tjenester, slik som SARrapport.

Den operative ekspertgruppen, juristgruppen og utviklingsmiljøet hadde i regi av BarentsWatch et to dagers møte i Tromsø i begynnelsen av juni. Formålet var å teste funksjonalitet i den nye «appen» og bruke varsling og aksjon i sammenheng. Troms politidistrikt stilte med fire fagpersoner som alle viste stor interesse for systemet. De var aktivt med og brukte applikasjonene under vår praktiske test.

Vi gikk også gjennom en designhypotese og snuste på en loggmodul som verktøyet må ha. Dette vil det bli arbeidet videre med i eget fora.

Juridisk gruppe kom med sine vurderinger av hva som må være på plass før tjenesten kan tas i bruk i en beta versjon i et pilotdistrikt.

«Betatest i et politidistrikt er bruk av Felles aksjonsstøtte som primært verktøy ved skarp aksjon med ekstra oppmerksomhet og mottaksapparat for retning av feil og mangler av FRR aksjon versjon1.0. Et politidistrikt som bruker Felles aksjonsstøtte i beta, vil måtte ha backup-løsninger i andre verktøy dersom store feil og mangler oppstår.»

Prosjektgruppa ser på mulighetene for felles opplæringsmateriale og vil i den forbindelse få bistand fra Politihøgskolen. Opplæring vil også være en del av piloten og det som skal testes ut i øvelsene som skal klargjøre oss for pilot.  

November ’22:

Sent høsten 2022 ble det foretatt testing med hundefører fra politiet på Politihøgskolens utdanningssenter på Kongsvinger. Det betyr i at vi har prøvd ut sporing i delvis dårlig dekning sammen med hundeførere under opplæring  og disse data har blitt brukt til å utvikle filtreringsfunksjon på tid og geografiske områder

Utviklingsteamet har nå fått på plass muligheten til å benytte flere kartlag samtidig for å kunne gjennomføre en bedre kartanalyse. Teamet viste også frem muligheter for å filtrere ut «overflødige» sporlogger, som blant annet oppstår når man glemmer å avslutte sporingen når et oppdrag er gjennomført.

Nyhetssaker om utviklingen av felles aksjonsstøtteverktøy

Bilder som viser hvordan elementer i verktøyet kan se ut

Illustrasjon av kart som viser søketeiger i dataverktøy for søk etter savna personer.
Logg. Skjermdump fra felles aksjonsstøtteverktøy.
Illustrasjon av kart som viser søketeiger i dataverktøy for søk etter savna personer.
Etterretning fra øvelse i Stavern. Skjermdump fra felles aksjonsstøtteverktøy.
Illustrasjon av kart som viser søketeiger i dataverktøy for søk etter savna personer.
Skjermdump fra felles aksjonsstøtteverktøy. Man ser oppdrag, og filter i kart.
Illustrasjon som viser skjermdump fra felles aksjonsstøtteverktøy.
Skjermdump fra felles aksjonsstøtteverktøy, mobilvisning av ressurser.
Illustrasjon som viser skjermdump fra felles aksjonsstøtteverktøy.
Skjermdump fra felles aksjonsstøtteverktøy, mobilvisning.
Illustrasjon som viser skjermdump fra felles aksjonsstøtteverktøy.
Skjermdump fra felles aksjonsstøtteverktøy, mobilvisning.
En mann og en kvinne, begge frivillige rednignsmannskapser, står foran en bærbar PC og planlegger en søkeaksjon.
Røde Kors Hjelpekorps og Norske Redningshunder planlegger søk (Foto: Ivar A. Nøttestad)
En mann står foran en storskjerm som viser et kart med søketeiger.
Per Olaf Thorkildsen er prosjektleder for felles aksjonsstøtteverktøy fra Hovedrednignssentralen (Foto: Ivar A. Nøttestad)

Bakgrunn

Hovedredningssentralen startet vinteren 2019 utvikling av Støtteverktøy for redningstjenesten 2.0. Dette skjedde på initiativ fra Norges Røde Kors. Prosjektet besto av fem produkter, hvorav fire er ferdig utviklet som en del av oppgradering av SAR-rapport til en 2.0. versjon.

Det er det femte produktet – et felles aksjonsstøtteverktøy for redningstjenesten utvikles nå i samarbeid med BarentsWatch.

Vil du lese mer om tidligere tanker rundt utvikling av digitalt aksjonsstøtteverktøy? Røde Kors har skrevet flere artikler på dette området:

Hvorfor gjør vi dette?

Det overordnede formålet er å redusere tap av liv og helse ved å heve kvalitet og effektivitet i gjennomføring av søk og redningsoppdrag i Norge. Det ferdige utviklede verktøyet skal bidra til at vi kan komme raskere i innsats enn vi gjør i dag.

Et felles verktøy vil også bidra til større grad av felles situasjonsforståelse under søke- og redningsaksjoner. Det vil også legge til rette for styrket samvirke mellom de ulike offentlige, private og frivillige aktørene.

Verktøyet kommer til å erstatte manuelle (analoge) løsninger eller løsninger som ikke har tilfredsstillende informasjons- eller datasikkerhet. Disse ivaretar heller ikke i tilstrekkelig grad personvernhensyn.

Digitale løsninger for effektiv redningstjeneste

Redningstjenesten skal i fremtida kunne anvende digitale løsninger for å effektivisere gjennomføring av søk- og redningsoppdrag ved å utnytte tilgjengelige teknologier og utveksle informasjon og data mellom aktører innen redningstjenesten i Norge.

Målet med den fremtidige løsningen er å ivareta bl.a. følgende funksjonelle behov:

  • Effektiv igangsettelse av søk og redningsoppdrag basert på deling av aksjonsdata, beredskapsplaner og ferdige tiltakskort (baseres på integrasjon fra virksomhetens fagsystemer som SARA, Tellus, PO, CIM o.l.)
  • Import av data fra virksomheters interne løsninger (mannskap, utstyr og ressurser, kompetanse m.fl.)
  • Effektiv registrering av fremmøte og dimittering på aksjon, innpasset mot virksomhetens varslings- og mobiliseringsløsninger
  • Håndtering av hendelses- og aksjonsinformasjon og situasjonsbilde, inkludert informasjon og etterretning om savnede og nødstedte.
  • Sammensetning og administrasjon av lag, mannskap og ressurser
  • Styring og tildeling av oppdrag, inkludert integrert kartfremvisning for søks og aksjonsområder m.fl.
  • Sporingsløsning som kan registrere GPS spor fra ulikt utstyr og kilder (nødnett-terminaler, mobil, AIS, APRS, Spot m.fl.) visualisert på ulike kartlag
  • Fullstendig logging av alle steg og aktiviteter under aksjon (for kontrollerbarhet og fremtidig analyse)
  • Meldingsutveksling mellom samvirkepartnere, aksjonsledelse og enheter (lag, hundeekvipasje, redningsfartøy m.fl.)
  • Mobile brukergrensesnitt for aksjonsledelse og lag/mannskap i felt
  • Evne til å støtte gjennomføring av aksjoner uten tilgang til mobilt bredbånd (økt beredskapsevne gjennom økt motstandsdyktighet og evne til å operere uavhengig)
  • Aksjon- og avviksrapportering på alle plattformer som sluttbrukerne benytter

Hvem jobber med dette?

Hovedredningssentralen har delegert oppdraget med å utvikle løsningen til BarentsWatch, som er en avdeling i Kystverket.

Det er etablert en bredt sammensatt operativ ekspertgruppe som kommer med faglige innspill og vurderer den helhetlige løsningen kontinuerlig i utviklingsløpet. Gruppen består av representanter fra Politiet, Politihøgskolen, Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp Sanitet, Norske Redningshunder, Norsk Radio Relæ Liga og Speidernes Beredskapsgrupper, samt BarentsWatch som løsningsanavarlig og Hovedredningssentralen som eier og bruker av løsningen.

Prosjektleder er Hovedredningssentralen, ved Per Olaf Thorkildsen.

Juridisk gruppe

Det er også etablert en juridisk gruppe, med representanter fra Politiet, Norsk Folkehjelp, Norges Røde Kors, BarentsWatch og Hovedredningssentralen. Den har sett på:  

  • Roller og ansvar
  • Hvem skal den registrerte forholde seg til?
  • Behandlingsansvarlig og databehandler
  • Forholdet mellom politiregisterloven og personopplysningsloven/ GDPR