Nødvendig løft for Hovedredningssentralen i statsbudsjettet
Regjeringen går inn for å styrke grunnbemanningen ved Hovedredningssentralen (HRS) i sitt forslag til statsbudsjett for 2023. 14 millioner ekstra i 2023 og 24 millioner mer i årene som kommer skal sikre at HRS opprettholder sin evne til å lede og koordinere pågående redningsaksjoner.
Kravet om minimum to redningsledere på vakt til enhver har vært uforandret siden 1985, mens antall årlige hendelser er femdoblet siden den gang. Direktør ved HRS, Jon Halvorsen, er derfor svært glad for regjeringens forslag.
– Vi har lenge ment at antall redningsledere ved HRS ikke er tilstrekkelig for å ha en forsvarlig grunnbemanning ved de to operasjonsrommene til enhver tid. Ved å øke grunnbemanningen reduserer vi risikoen for at kapasiteten i operasjonsrommene overgås, enten som følge av mange parallelle hendelser, eller én krevende hendelse som ikke lar seg håndtere med kun to redningsledere på vakt, sier Halvorsen.
Regjeringen vektlegger nordområdene
Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsningsområde. Økt maritim aktivitet i nordområdene fører også med seg høyere risiko for uønskede hendelser i både norsk og internasjonalt farvann. Gjennom en avtale om søk og redning ble det i 2013 etablert et forpliktende samarbeid mellom alle medlemslandene i Arktisk Råd om redningstjeneste i Arktis. Arktis er delt inn i ansvarsregioner, og gjennom HRS har Norge nå et redningsansvar i svært store havområder som strekker seg helt opp til polpunktet.
– HRS opplever et stor press i nord med et utvidet ansvarsområde for søk og redning, stadig minkende sjøis, økende sivil og militær maritim trafikk og stadig mer cruisetrafikk hvor sesongen starter tidligere og slutter senere, forteller Halvorsen.
I tillegg er det dårlig kommunikasjonsmuligheter jo lenger nord man kommer, kartene er dårlig oppdatert, ising og kulde skaper ekstra utfordringer, og det er få ressurser å spille på. Dette er også kjerneområder for norsk sikkerhetspolitikk og det er viktig med norske beredskapsressurser som kan lede og koordinere redningsaksjoner i dette området.
– Økt finansiering over statsbudsjettet gir oss mulighet til å ha en fast bemanning med 3 personer på vakt til enhver tid ved hver redningssentral, forteller Halvorsen.
Han fortsetter:
– Antall oppdrag for HRS er økende. Samtidig øker tempo i beslutningstakingen og krav til deltakelse fra HRS i den akutte håndteringen som følge av ny teknologi. Vi opplever at økt antall hendelser gir økt forekomst av samtidighetskonflikter.
Nye fagstillinger
HRS har også et særskilt pådriveransvar for å ivareta samvirket og utvikle den norske redningstjenesten. I regjeringens budsjettforslag ligger det også inne midler til nye fagstillinger ved HRS:
– Disse ønsker vi å benytte til å ivareta pådriveransvaret vårt, forteller direktøren. Dette vil gjøre HRS i stand til å arbeide mer systematisk med den kunnskapen og erfaringen som vi besitter og har opparbeidet over mange år.
Fagstillingene vil også styrke samvirket i den norske redningstjenesten, både med å sikre at utviklingen blir forankret i de faktiske behovene til aktørene i redningstjenesten og ved bedret erfaringsdeling fra hendelser og øvelser. Dette arbeidet har vært nedprioritert de siste årene som følge av ressurssituasjonen. Halvorsen peker på at den norske modellen for redningstjeneste er både kosteffektiv og unik.
– Modellen hviler imidlertid på en forutsetning om at HRS er i stand til å løse sitt primæroppdrag.
I det daglige arbeidet til HRS og i det langsiktige arbeidet med å utvikle norsk redningstjeneste er dette selve kjerne i oppdraget til HRS. HRS skal i møte med nødsituasjoner koordinere alle samfunnets ressurser som er egnet og relevante for formålet på en effektiv måte for å redde liv.
– HRS sin evne til å løse sitt kjerneoppdrag er derfor direkte knyttet til kapasitet til å bidra faglig i både håndtering av hendelser og utviklingsarbeid i tjenesten, avslutter Jon Halvorsen.