Redningstjenesten må tåle krig

Denne teksten ble publisert som en kronikk i Avisa Nordland 27.mai 2026.

Av Jon Halvorsen, direktør Hovedredningssentralen

Jeg er takknemlig for tilliten Justis- og beredskapsdepartementet har vist meg ved å fornye åremålet mitt som direktør for Hovedredningssentralen i seks nye år. Det er et ansvar jeg går inn i med ydmykhet, men også med en klar ambisjon: Norsk redningstjeneste skal bli enda bedre rustet for fremtiden.

En verden i endring

Verden er ikke den samme som da jeg begynte som direktør i 2020. HRS er heller ikke den samme virksomheten. På seks år har vi stått i pandemi, krig i Europa, et skjerpet sikkerhetspolitisk bilde, mer ekstremvær, rask teknologiutvikling og økte forventninger til beredskap i hele samfunnet.

I samme periode har HRS utviklet seg betydelig. Vi har styrket den operative kapasiteten, fått flere redningsledere på vakt, tatt større ansvar for fagutvikling, samordning og erfaringsoverføring, og bidratt til modernisering av redningstjenesten. Det er en betydelig utvikling av en virksomhet som hver dag leder og koordinerer redningsaksjoner når liv og helse er i akutt fare.

Samtidig vet jeg at endring kan skape usikkerhet. Det har vært spørsmål, uenighet og misforståelser underveis. Det tar jeg på alvor. Nå er det viktigste å bruke erfaringene klokt, bygge tillit og samle redningsfamilien om veien videre.

Når landet må forsvares

Det tydeligste eksempelet på hvorfor dette haster, er dette: Redningstjenesten må fungere også i krig.

I krig er det viktigste å forsvare landet. Punktum. Da må samfunnets samlede ressurser først og fremst brukes til å motstå en ytre fiende, beskytte befolkningen og opprettholde grunnleggende samfunnsfunksjoner. Det kan bety at ressurser redningstjenesten i fredstid er vant til å ha tilgjengelig, må brukes annerledes. Helikoptre, fartøy, kjøretøy, samband, drivstoff, personell og kritisk infrastruktur kan være bundet opp i forsvaret av landet.

Men mennesker vil fortsatt komme i nød. Fartøy vil fortsatt trenge bistand. Fly, kjøretøy og mennesker vil fortsatt forsvinne. Ulykker, ekstremvær og akutte hendelser stopper ikke fordi Norge står i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Tvert imot kan behovet for redningstjeneste øke samtidig som ressursene blir færre, annerledes eller mer usikre.

Da må vi vite hva vi gjør.

Én redningstjeneste

Noen har tillagt meg et syn om at jeg ønsker å etablere en ny, sivil redningstjeneste ved siden av den militære. Det er feil. Norge har én redningstjeneste, bygget på samvirke mellom offentlige, frivillige, private og militære ressurser. Det jeg er opptatt av, er at denne redningstjenesten må kunne fortsette å virke også når landet er i krig, og når militære ressurser må prioriteres til det viktigste: å forsvare Norge.

Det handler ikke om å bygge noe ved siden av dagens modell. Det handler om å sikre at modellen vi har, tåler andre og hardere forutsetninger enn i fredstid. Redningstjenesten må kunne prioritere tydeligere, holde ut lenger og samvirke bedre – samtidig som sivile og militære roller ikke blir uklare.

Distinksjonsprinsippet er ikke en juridisk detalj for spesielt interesserte. Det er et grunnleggende prinsipp i krigens folkerett: skillet mellom sivile og militære mål, og mellom sivile og militære funksjoner. Redningstjenestens humanitære oppdrag må kunne ivaretas også når samfunnet er under maksimalt press.

De vanskelige spørsmålene

I Totalforsvarsåret 2026 må vi stille de vanskelige spørsmålene nå. Hvordan prioriterer vi ved mange samtidige hendelser? Hvordan leder vi redningsaksjoner hvis kritiske systemer svikter? Hvordan sikrer vi utholdenhet over tid? Hvordan bruker vi sivile, frivillige og militære ressurser riktig? Og hvilke konsekvenser får ulike sikkerhetspolitiske situasjoner for kvalitet og responstid?

Dette er bakgrunnen for det nye oppdraget HRS har fått fra Justis- og beredskapsdepartementet. Vi skal utrede redningstjenestens rolle, kapasiteter og prioriteringer gjennom hele krisespekteret. Det er krevende. Men det er nødvendig.

Sammen om veien videre

Norsk redningstjeneste er et felleseie. Den består av offentlige etater, frivillige organisasjoner, private aktører og enkeltpersoner som stiller opp når det gjelder. Styrken ligger i bredden, tilliten og evnen til å samle innsatsen raskt når mennesker er i akutt fare.

Derfor skal HRS invitere bredere, tidligere og tydeligere inn. Vi skal forklare bedre hva vi gjør og hvorfor. Vi skal lytte mer systematisk, ta uenighet på alvor og jobbe målrettet med både arbeidsmiljøet internt og tilliten eksternt.

Jeg har fått tillit til å lede HRS i seks nye år. Den tilliten skal brukes til å samle, utvikle og spisse norsk redningstjeneste for en tid som krever mer av oss.

Målet er klart: En redningstjeneste som er mer kunnskapsbasert, mer samordnet, mer robust – og som virker også når det virkelig gjelder.