Snart kommer redningshåndboka på høring

Nasjonalt Redningsfaglig Råd (NRR) var samlet i forrige uke. På dagsorden stod blant annet klimaendringer i Jotunheimen, revisjon av veileder for snøskredulykker og ny utgave av Redningshåndboka.

Erlend Aarsæther er daglig leder i Norsk kompetansesenter for Fjellredning i Lom. Han presenterte foreløpige funn fra forskningsprosjektet “Klimarisiko i Jotunheimen”. Disser funnene viser at landskapsendringer og naturfare ved tap av permafrost, breer og snøfonner utgjør en utfordring for fjellturisme og fjellredning i Jotunheimen. Eksempler på slike naturfarer kan være steinsprang, fjellskred og brekollapser. I Alpene har dette allerede utgjort betydelige utfordringer de senere årene.

– Vi er nå inne i andre året av et treårig prosjekt, der vi jobber sammen med flere universiteter, Meteorologisk Institutt, Hovedredningssentralen og Lom kommune, fortalte Aarsæther.

Prosjektet ser på blant annet klimaendringer og potensielle naturfarer i Jotunheimen, sårbarhet og eksponering for klimaendringer i fjellturismen og hva klimarisiko og endringer i oppdragstyper betyr for redningstjenesten i Jotunheimen.

– Målene med prosjektet er å få på plass fakta om lokale forhold, etablere en situasjonsforståelse, f.eks. om redningsoppdragene er i forandring, og utvikle strategier for håndtering av klimarisiko, sa Aarsæther.

En av delstudiene har tatt for seg fjellredningsoppdrag i Jotunheimen 2000-2020, der man har sett på rett rundt 800 fjellrednings- og helseoppdrag.

– Det vi ser er at den typiske fjellredningspasienten i Jotunheimen er norsk, sliten, men i liten grad fysisk skadd, er på kjent lokasjon sammen med andre, og befinner seg ikke i et spesielt komplekst terreng. Det gjør at vi tror at det er mye potensiale i arbeid knyttet til forebygging, avsluttet Erlend Aarsæther.  

Les mer: Klimaendringane gjer fjellet farlegare (NRK)

Oppdatert Redningshåndbok nærmer seg

Redningshåndboka gir en overordnet beskrivelse av roller, ansvar og oppgaver i redningstjenesten. Arbeidet med å revidere håndboka har pågått i et drøyt år og skjedd i to faser. Første runde handlet primært om å harmonisere innholdet med andre veiledere som er kommet til og revidert siden forrige utgave av håndboka kom. Ny kapittelstruktur har også kommet på plass. Andre etappe har handlet om å skrive inn nye emner. NRR utgjør en referansegruppe for arbeidet med revisjonen, og i  aprilmøtet ble et utkast til oppdatert Redningshåndbok presentert og diskutert.

– Innspillene fra rådet skrives så inn, og i løpet av kort tid vil vi sende et revidert utkast på høring bredt rundt i redningstjenesten. De som har innspill bes om å sende dem inn innen utgangen av mai. Vi planlegger ferdigstilling av arbeidet til midten av juni, fortalte prosjektleder Per Olaf Torkildsen fra Hovedredningssentralen.

Takket av en nestor

I møtet ble Olav Østebø takket av. Han har vært medlem av NRR siden oppstarten i 2008, og har representert Helsedirektoratet. Med bakgrunn fra ambulansetjenesten har han alltid hatt et hjerte som banker for redningstjenesten.

– Redningstjeneste er et overskuddsforetak for mange av de som utgjør redningstjenesten. Da er det fint med folk som Olav, som er faglig engasjert og opptatt av best mulig beredskap og samarbeid. Dine bidrag i NRR har vært viktige i arbeidet med å styrke samordningen og beredskapen i redningstjenesten, sa Jon Halvorsen, direktør ved Hovedredningssentralen.   

Olav på sin side takket for muligheten til å representere direktoratet. Han trakk fram en positiv utvikling av rådet gjennom årene, med økt samarbeid og bedre forankring hos medlemsorganisasjonene.

– Ildsjeler kombinert med forankring i organisasjonene har vært en viktig faktor for rådets fremgang, mente han. God beredskap er avhengig av avklarte roller og ansvar. Jeg tror NRR kan fortsette å spille en viktig rolle ved å framsnakke, bringe informasjon videre og sette søkelyset på relevante utfordringer for redningstjenesten.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Revisjon av snøskredveilederen

Snøskredveilederen er kommet til på bakgrunn av behovet for å bidra til samordnet og ensartet redningsinnsats etter snøskredulykker. Ved innføringen i 2012 ble man også enige om noen felles krav og forventninger knyttet til kompetanse og risikohåndtering. I 2018 ble Retningslinjen for redningstjenesten ved snøskredulykker revidert, og fikk tittelen Nasjonal veileder for snøskredulykker.

Erfaringsseminaret for snøskredulykker høsten 2023 viste at det er behov for en ny revisjon, og det er nå besluttet at det skal gjennomføres i 2024. Hovedredningssentralen leder arbeidet og det settes nå ned en arbeidsgruppe, bestående av representanter fra Hovedredningssentralen, politi, helse, luftambulansetjenesten, 330 Skvadronen, FORF, Rode Kors, Norsk Folkehjelp og Norske Redningshunder. Rådet fikk forelagt et forslag til mandat for arbeidsgruppen, og vedtok dette.

Om Nasjonalt Redningsfaglig Råd

Ble opprettet i 2008, og startet som et initiativ etter den første What If-rapporten.

Mandat (2021): Nasjonalt Redningsfaglig Råd (NRR) skal på grunnlag av de overordnede prinsipper og rammer som foreligger for redningstjenesten bidra til, og være en støtte for, Justis- og beredskapsdepartementets arbeid for sikker og formålstjenlig redningstjeneste. Rådet bør derfor blant annet:

• Utveksle erfaring og informasjon med målsetting om å styrke redningstjenesten og samvirke mellom relevante aktører.

• Bidra til utvikling av redningstjenesten, blant annet ved å utarbeide faglige veiledere for tjenesten i et samvirkeperspektiv. Dette kan inkludere å vurdere behov for, samt å nedsette arbeidsgrupper for utvikling av fagveiledere, eller utgjøre en referansegruppe for denne typen fagutvikling.

• Etter anmodning eller på eget initiativ understøtte Justis- og beredskapsdepartementet med råd og informasjon.