Varsling og prioritering av redningsressurser ved snøskredulykker


Av: Albert Lunde, Universitetet i Stavanger og Christen Tellefsen, Luftambulansetjenesten

Varsling og prioritering av redningsressurser ved snøskredulykker (pdf)

Sammendrag

I perioden 1996-2017 har Hovedredningssentralene registrert 720 skredhendelser, med totalt 568 skredtatte personer, hvorav 121 (21,3 %) omkom og 225 (39,6 %) ble behandlet som pasienter. Utviklingen av effektive kameratredningssystemer har ført til at de fleste skredtatte i perioden 2015-2017 var lokalisert og helt eller delvis framgravd ved redningstjenestens ankomst til skadestedet. De som ikke alt var lokalisert, var i hovedsak synlige eller elektronisk søkbare. Tallene viser altså at det er svært uvanlig at redningstjenesten må søke etter savnede i snøskredulykker, og når en først må lete etter skredofrene, så er de i all hovedsak synlige eller elektronisk søkbare. Siden 40 % av de skredtatte er mer eller mindre skadet, må skredulykker betraktes som en medisinsk nødsituasjon, og rask framføring av akuttmedisinsk personell må få høyeste prioritet. Dette innebærer at nærmeste kompetente medisinske ressurs alltid må dra direkte til skadestedet, uten tidstap som følger med henting av søksressurser.