Statsråd Emilie Enger Mehl åpnet konferansen.

Statsråden åpnet Redningskonferansen


Med deltakerrekord og tettpakket program går Redningskonferansen 2022 inn i historiebøkene som en god dag i samvirkets ånd.

– Dere som er her i dag er på hver deres måte avgjørende for tryggheten i landet vårt. Deres kompetanse, erfaringer og mot er helt uvurderlig. Tusen takk for innsatsen! sa statsråd Emilie Enger Mehl i Justis- og beredskapsdepartementet da hun åpnet konferansen en solfylt augustmandag.

Statsråden er opptatt av samvirket og at god koordinering mellom aktørene er avgjørende når alarmen går.

– Verden blir mer uforutsigbar, vi ser komplekse hendelser med sammensatte utfordringer. Man er nødt til å jobbe sammen for å løse situasjoner som oppstår, og da blir samvirket viktig. At vi igjen kan møtes for å dele erfaringer og utveksle historier er en styrke for norsk beredskap! sa Mehl.

Hun vektla også behovet for øvelser.

– Det er viktig med god og nok trening mellom aktørene. Der har vi et forbedringspotensial. Vi må trene på å virke sammen. Videre er det mye kunnskap i sektoren, og det er viktig at vi kan lære av de vonde hendelsene. På den måten kan vi stille litt sterkere neste gang det skjer noe, sa statsråden.

Noe for alle

Direktør ved Hovedredningssentralen, Jon Halvorsen er godt fornøyd med årets konferanse.

– Med et rekordhøyt antall deltakere og ikke minst et variert og spennende program, lå forventningene i luften allerede fra start, sier han.

Han trekker fram spennvidden fra praktiske erfaringer til mer akademiske innlegg.

– Vi var innom alt fra stress til situasjonsforståelse, fikk informasjon om status i arbeidet med viktige utviklingsprosesser, og så på redningstjenestens rolle i skjæringspunktet opp mot alvorlig villede handlinger. Her var det noe for alle!

Halvorsen trekker fram viktigheten av å møtes og få anledning til å både knytte nye kontakter og forsterke gamle relasjoner.

– Det er veldig kjekt å se våre egne redningsledere på scenen, men programmet gjenspeiler samvirket – det er mange som står bak konferansen og Hovedredningssentralen er takknemlige for alle som har bidratt til å realisere årets konferanse, sier Jon Halvorsen.

Klarer vi de store hendelsene?

Med åpningen unnagjort var det professor i samfunnssikkerhet og risikostyring ved Universitetet i Stavanger, Bjørn Ivar Kruke, som overtok podiet. Spørsmålet han stilte er i hvilken grad samfunnet er i stand til operativt å håndtere større uønskede hendelser med behov for samarbeid på tvers av etater.

– Beredskap handler om å sette oss i en posisjon til å håndtere de uønskede hendelsene vi ikke kan forebygge. Vi må ha en måte å håndtere rest-risiko på. Vi må ha en beredskap for det som måtte komme, sa Kruke.

Selv med en risikobasert tilnærming til beredskap unngår vi ikke spørsmålet om hvor mye beredskap vi skal ha. Samordning er nødvendig for å for å sikre en effektiv utnyttelse av samfunnets samlede ressurser.

– Den største ressursen vi har er befolkningen, og evnen til å få alle aktørene til å spille på lag. Det som fungerer veldig godt i norsk redningstjeneste er innsatsen og viljen til å stå på. Den er stor. Det som ikke fungerer like bra, når vi er avhengige av å samarbeide for å gjøre en god jobb i større hendelser.

Kruke mener at kartlegging av ressurser er et viktig element i dette, og oppfordret til fortløpende oppdatering av ressursoversikter mellom hendelser.

– Vi vet at det norske samfunnet rommer en enorm dugnadsånd. Det som da blir viktig er  forventningsavklaringer. Hvilken kompetanse trenges i den frivillige sektoren? Videre må vi har kunnskap om hverandre, både horisontalt ute i felt og vertikalt i responshierarkiet.

Kruke mener vi må se på både reelle hendelser og relevante øvelser når vi vurderer samfunnets evne til å håndtere de store hendelsene.

– En reell hendelse vil alltid være den reelle testen. Men evaluerer vi hendelsene? Hvilket mandat får de som skal evaluere, hvilken kompetanse har de og gir vi evalueringene nok tid og ressurser? Bygger vi på det som faktisk fungerer, og klarer vi å følge lærings- og forbedringspunktene opp? spør Kruke.

Når det kommer til øvelser kan vi stille oss en del lignende spørsmål, mener Kruke. Øver vi beredskapsplanene? Er scenarioene og deltagelse relevante? Gir vi oss selv tid og ressurser til å øve? Legger vi innsats i evaluering? Og ikke minst, følges lærings- og forbedringspunktene opp?

– Planlegging og krisehåndtering er to ulike aktiviteter, og vi kan aldri forvente at alt går på skinner. Likevel, jo bedre forberedt vi er, jo mer kontroll vil vi føle, sier professoren.

I sum konkluderer han med at vi er gode. Kruke mener likevel vi har lite erfaring med de største hendelsene, og ser klare utfordringer med beredskapsdekningen i et langstrakt land som Norge.

– Det er tidvis mangelfull forventningsavklaring mellom de ulike aktørene. Og vi vet at det er vanskelig å prioritere øvelser i en travel hverdag. Læringspotensialet i forbindelse med evaluering av øvelser og gransking etter hendelser er stort – men er vi gode nok til å følge dette opp? undret Bjørn Ivar Kruke da han avsluttet.

Se det fullstendige konferanseprogrammet her.

Presentasjoner

Her finner du et utvalg av presentasjonene fra konferansen.